Alison Jackson

utstilling

foredrag

portfolio

Alison Jackson er fotografen som har vist oss hva kjendiser gjør når de er alene. Blair og Bush planlegger krig, Amy Winehouse drar på fylleferie og Prins William lærer dronning Elizabeth å danse hjemme i stua. Eller? Alison Jackson har egnet sin kreative karriere til å etterligne bilder av offentlige mennesker i heller delikate situasjoner. I følge fotografen vil de fleste ha litt av det de ikke kan få og gjennom fotografier og film bruker hun kjendisetterligninger til å viske ut grensen mellom fantasi og virkelighet. Hun ønsker å sette fokus på hvordan kameraet forfører øyet og lurer oss til å tro at det vi ser er riktig. Ser folk at bildene er etterligninger og har det egentlig noe å si?

Alison Jackson gikk ut med en Master i Kunst ved Royal College of Art i London i 1999. Hennes fascinasjon for en kultur basert på voyarisme var utgangspunktet for hennes avgangsserie Mental Images, hvor hun fremstilte prinsesse Diana og Dodi Al-Fayed med en baby av blandet rase. Da prinsesse Diana plutselig døde i en bilulykke sørget en hel verden til tross for at det var svært få som egentlig kjente henne. Prinsesse Diana ble et lerret for betrakterens fantasier. Hvem var Diana sammen med? Var hun gravid? Hvorfor døde hun?

Øystein Kvanneid

utstilling

foredrag

workshop

Øystein Kvanneid har holdt på med fotografi i omtrent 6 år nå. Etter to år på Vennesla Videregående Skole ved Media og Kommunikasjonslinjen, var han praktikant for en fotograf i Stavanger rundt november 2004. Han tilbragte et år i Stavanger før han sluttet i jobben og returnerte til Kristiansand, sin hjemby i Norge, for å gjøre siviltjeneste for den Norske Hæren.

I Kristiansand jobber Kvanneid fortsatt som fotograf, mest med ekstremsporter som skating, snowboard og surfing, men han har også tatt mote- og reklameoppdrag for diverse klienter. Interessen for fotografi startet i andre klasse på videregående, første gang klassen til Kvanneid hadde fotografi som en del av undervisningen. De hadde et prosjekt hvor de skulle velge mellom forskjellige oppgaver og så levere resultatet inn til læreren. Etter å ha fått god tilbakemelding fra klassekamerater og læreren, fikk Kvanneid følelsen av at han endelig hadde funnet noe han kunne bli flink til. Snart tok det helt av. Han lånte et kamera med seg hjem og begynte å ta bilder av alt. Rundt samme tid var Kvanneid utsatt for en relativt alvorlig skateulykke som tvang han til å se på skatingen istedenfor å delta selv. På det tidspunktet ble det naturlig å kombinere interessen for fotografi med skating. Resultatet var så bra at sjefen for den lokale skatebutikken ville bruke et av bildene i en reklame i "The Board Bible", en av Norges største skatemagasiner.

Utenom å skyte sportsbilder, fokuserer Øystein Kvanneid på å utvide horisonten ved å ta bilder av alt han ser. Fra landskap og mennesker til tilfeldige ting i hverdagen. Bildene bør ha en skarphet og dessuten sterke farger så alle kan få den samme gode følelsen ved å se bildene som han selv får ved å ta dem. Kvanneid jobber som sesongfotograf i Ariel Skolefoto.

Anton Corbijn

utstilling

foredrag

Anton Corbijn er uten tvil en av verdens fremste artistfotografer.

Han arbeider med kjendiser av alle slags sjangre, lager musikkvideoer og designer musikkalbum. I tillegg til Depeche Mode og U2, har han tatt bilder av Bruce Springsteen, Kate Moss, Steven Spielberg, Wim Wenders, Gerard Depardieu, Quentin Tarantino, Martin Scorsese og David Bowie. Selv om Corbijn har endret innfallsvinkel gjennom årene, har den selvlærte fotografen mer eller mindre holdt seg til et felt: Nemlig artister og musikere.

Anton Corbijn ble født i Holland i 1955. Det var gjennom musikken at Corbijn oppdaget fotografiet. Da han tok bilder av en utendørskonsert tidlig på 70-tallet oppdaget han en mulighet han aldri hadde sett før; nemlig å fotografere musikk. I 1974 fulgte han et 8-måneders fotokurs og etterpå var han assistent til Gijsabert Hanekroot i Amsterdam. På slutten av 70-tallet flyttet han til London for å komme nærmere musikken han elsket mest. Siden den gang har han forsket og lekt seg fram med kontraster og komposisjon til glede for resten av verden. Den dag i dag kan man uten blygsel si at Corbijn er en av de mest innflytelsesrike portrettfotografer.

For meg betydde det å praktisere fotografi å ha et liv. Jeg kunne flykte fra hverdagen, være sosial og utvikle meg som person. Å se på fotografier utvikler fantasien, forteller en historie og utfordrer de estetiske sansene.

I anledninger har jeg blitt kalt "U2 Fotografen" fordi folk tror jeg er en bandfotograf. Sannheten er at hvis folk går på mine utstillinger vil de se at jeg tar bilder av mennesker, ikke band. Min lidenskap for musikk var starten på min fotografiske karriere, det fikk meg til å forelske meg i fotografiet, så på den måten var musikken utgangspunktet for mitt forhold til foto. Men jeg har aldri vært en rockefotograf. Faktisk er mitt forhold til fotografi noe som forandrer seg hele tiden. Den er konstant, men på dette tidspunktet, for eksempel, gjør jeg mest film. Jeg liker kompleksiteten ved å gjøre film; ideen, historien, musikk - alt forenes og det skal planlegges godt. Å lage en film, god eller dårlig, tar ett år, så fotografering er enkelt i forhold.

Corbijn har mottatt to MTV-priser for Nirvana-videoen Heart-Shaped Box. I 1994 laget han kortfilmen med navnet "Some YOYO stuff" med Don van Viet, alias Captain Beefheart, for BBC og i 2007 kom filmen "Control". Senere dette året kommer hans siste film "The American" med George Clooney.

Kai Jensen

utstilling

foredrag

Kai Jensen er en altoppslukende naturfotograf. Han har forkjærlighet for dyr og fugler, men fascineres også av store landskap, samt makrofotografering. Jensen holder en rekke kurs i bildearkivering og bildebehandling i Lightroom, i tillegg til å reise rundt både i inn- og utland og holde foredrag. Jensen er primus motor og webredaktør i det nye norske naturfototidsskriftet Natur & Foto, hvor han for øvrig også er med i bladets redaksjon.

Kai Jensen ble kåret til årets fotojeger i Norge i 2008, en stor konkurranse hvor mange av de beste norske naturfotografene deltar. I tillegg til å ha vunnet flere internasjonale priser i IFWp, vant han i 2009 klassen for fugl og fikk en tredjeplass for pattedyr, samt kåret til årets fotojeger i 2008 av bladet Villmarksliv.

I 2005 ga han ut boken "Mitt Nordmarka", og har siden medvirket på flere andre bøker.

Jensen er aktiv i flere fotoklubber, blant annet Oslo Naturfoto, BioFoto, og medlem i NN Norske Naturfotografer. Hovesaklig selges hans bilder gjennom Nordens største bildebyrå Scanpix, men han er også med på Wild Wonders of Europe sitt dream team.

På oppdrag for Wild Wonders of Europe reiste han høsten 2009 til Grønland. Det ble en fantastisk reise gjennom storslått natur med isfjell, dype fjorder og ville fjell.

I Jensens foredrag under Nordic Light får vi et innblikk i Grønlandsk kultur og levesett, men mest av alt blir dette et møte med Grønlands ville natur. En natur som preger alle som lever på Grønland, både dyr og mennesker. Foredraget heter "Grønland, vill, vakker og nådeløs natur".

Dag Alveng

utstilling

foredrag

portfolio

Den norske fotografen Dag Alveng er født i 1953 i Oslo og regnes som en av Norges fremste kunstfotografer. Da Fotogalleriet åpnet en gang i 1977, var han en av initiativtakerne. Galleriet er Norges eneste institusjon viet kamerabasert kunst og viser norske og internasjonale samtidskunstnere. To år senere debuterte han selv på galleriet med separatutstillingen "Vegger". I dag er Alveng representert både ved Metropolitan Museum of Art og Museum of Modern Art i New York. Han har også flere av sine bilder i store private kunstsamlinger og har gitt ut en rekke bøker, blant annet "Asylum" og "Summer Light". I "The Photobook: A History-Volume 2" er "Asylum" den eneste norske boken som er omtalt.

Fra 1986 til 1998 bodde Alveng i New York, en 12-årsperiode som kom til å bety mye for hans karriere som fotograf. Til tross for å ha lovet seg det motsatte, tok han en serie bilder med inspirasjon fra det tradisjonelle gatefotografiet. Resultatet er blant annet samlingen "I love this time of year" og "This is MOST important". Gatefotografiet er en sjanger der det urbane, hastige storbylivet gjenspeiles i snapshotaktige bilder. Med andre ord fryste scener av en bevegelig verden. Alveng sine gatebilder har en særegen karakter. Etter å ha dobbelteksponert et fotografi ved en feiltakelse, oppdaget Alveng en stil som skulle komme til å dominere hans arbeid i 12 år fremover. I serien "I Love This Time of the Year" fra New York er bildene preget av rytmisk gjentagende formasjoner. Bygninger, mennesker og lyktestolper danner et mønster som brytes av et element i senter av motivet. Tanken bak var å gjenspeile New York sin energi, men også vise hvordan New York kan formidles med fotografiet som medium.

Alveng forklarer arbeidet sitt som en prosess som blir til underveis. Han er kjent for å ha en teknisk kvalitet få andre kan måle seg med; en spesielt rik gjengivelse av detaljer og en nyansert gråtoneskala. For han handler kunst om å tenke originalt. Hva er vitsen med å repetere noe som allerede er gjort? Han vil drive med noe han tror på av den enkle grunn at å gjøre en halvveis god jobb, med noe som han er halvveis engasjert i, er bortkastet tid og energi.

Philip Aandahl

utstilling

foredrag

Philip McCormack Aandahl ble født 19. april 1974 i Kristiansund. I dag holder han til i London hvor han jobber som fotograf og driver det ikke-kommersielle utstillingslokalet aStudio som hadde sin første utstilling høsten 2009.

Aandahl er utdannet sosialantropolog i Norge og Nord-Thailand. I 2003 mottok han sitt diploma ved the University for the Creative Arts, hvor han studerte film og fotografi. Han liker å jobbe innenfor en rekke diverse sjangre for å utforske og arbeide med opptreden og identitet.

På Nordic Light International Festival of Photography 2010 skal Philip McCormack Aandahl vise bilder fra sitt pågående prosjekt i Namibia. Ved å sette spørsmålstegn til dokumentarfotografiets rammeverk, skaper bildeserien en kompleks historie om fakta og fiksjon. Gjennom samme historie utforsker og snakker han om teamer som klasse, rase, ideer og "annerledeshet".

Pär Bäckstrand

utstilling

foredrag

portfolio

Pär Bäckstrand begynte å fotografere i 1995 og er i dag en etterspurt fotograf i Sverige.

- Å være fotograf? Ah vet da fan, det er vel ikke en jobb, det er jo alltid gøy!

På spørsmål om hvordan det er å være fotograf er ikke svaret helt klart. Eller kanskje er det nettopp det, det er bare så enkelt. Pär Bäckstrand synes det er gøy å være fotograf. Dritkult, enkelt og greit. Og så får man utløp for fantasien sin.

I 2010 er Pär Bäckstrand 42 år og har vært fotograf på fulltid siden 2001. Bakgrunnen hans er en ganske annen. Før han beveget seg inn i den kreative bildeverden, var han gulvlegger i 8 år. Da samboeren hans kom inn på Beckland, den viktigste skolen for web- og grafisk design i Sverige, ble han tvunet til å revurdere sin egen situasjon. Han hadde alltid likt fotografering, så hvorfor ikke prøve å satse litt? I motsetning til sine medelever hadde han ingen forkunnskaper og var nødt til å tilbringe 7 dager i uka på skolen for å lære mest mulig. Da han var ferdig gikk han over til å være fotoassistent. Etter fire - fem år var det enten tid for for å slutte eller tid for å begynne. Altså begynne på ordentlig, sånn for seg selv. Han gjorde alle jobbene han kom over, inkludert matfotografering.

Stilmessig har Pär Bäckstrand et ganske klart språk. En grå eller blå, dramatisk himmel går igjen, og ofte, uten at det er bevisst, er hans objekter menn. Dermed har bildene generelt en maskulinitet over seg. Objektene fremstilles gjerne som sterke og uavhengige protagonister. Ifølge fotografen selv er det avfotograferte kjønn en tilfeldighet og han skulle gjerne fotografert flere kvinner. Dessverre er det slik at de fleste redaksjonelle jobbene han gjør er portretter som handler om menn.

Den fotografiske inspirasjonen kommer fra Bäckstrand sin kone, men først og fremst fra bøker og filmer. Han etterstreber et filmatisk språk ved å senke himmelen og bruker mye mettede farger. Hvert bilde bør være unikt og ikke ligne på noen andre. Aller helst bør fotografen klare å sette objektet i en situasjon der han eller hun ikke har vært i før, men som har høy relevans for fotografiets historie. Som for eksempel da Pär Bäckstrand skulle fotografere K-G Bergström, en svensk TV-anker. Etter en telefonsamtale kom det frem at Bergström var opptatt av tennis. Slik ble det at de tok bildene på en tennisbane.

Dawid

utstilling

foredrag

portfolio

Bjørn Dawidsson går under kunstnernavnet Dawid. Han er født i 1949 i Örebro i Sverige og studerte foto på Christer Strömholms anerkjente fotoskole i Stockholm og Grafisk Design på Beckham`s School of Art. I løpet av 70- og 80-tallet ble Dawid omtalt som en av de viktigste skikkelsene i den svenske fotobevegelsen.

Den svenske kunstskribenten Lars Ericsson skrev engang: "Vi måste anstränga oss en smule om vi vill få ut något mer av Dawids bilder än deres yta; och, vilket är det svåraste av allt, vi måste också kunna ifrågasätta oss själva, vår till synes självklara ordning och våra nedärvda hierarkier". Å kategorisere Dawid som kunstner er som å putte en oppblåst ballong i en liten, firkantet boks. Han jobber med en rekke forskjellige medier; fra manipulert fotopapir til penn og papir. Ved flere anledninger har han opphevet grensen mellom fotografi og maleri og satt realismen og fotografiets tilstedeværelse på prøve. Motivene hans er ofte abstrakte og berører gjentatte ganger temaet fotografi som kunst eller som representerende medium. Igjen og igjen opplever man en motarbeidelse i arbeidet hans; han strider mot den fotografiske forførelsen og mot en direkte kommunikasjon. Dawid bruker åpenbare elementer fra hverdagen og tvinger betrakteren til å tilegne seg sin egen måte å se på, til å oppdage det vakre i det banale. Uten å være konvensjonell, tar han for seg det enkle for å bringe det kompliserte på bane. Boken "ROST" som kom ut i 1983, er sett på som hans stilsignatur.

Gjennom sin karriere har Dawid vunnet en rekke priser og stipender. Han har stilt ut på noen av verdens viktigste museum og gallerier og har sine verk i store private og offentlige kunstsamlinger.

Chris Rainier

utstilling

foredrag

portfolio

Chris Rainier er en av verdens ledende dokumentarfotografer i dag. Hans misjon i livet er blant annet å dokumentere truede kulturer.

Du finner Chris Rainiers fotografier i magasiner og aviser som Time, National Geographic og The New York Times - og han er representert i en rekke samlinger verden over. Han har fotografert på alle syv kontinenter, blant annet på omfattende ekspedisjoner i Afrika, Antarktis og New Guinea. Han har skildret konflikter, sult og krig i land som Somalia, Sudan, Bosnia, Etiopia, Kambodsja og Irak - og han dekket tsunami-katastrofen for New York Times og Time Magazine. Rainier holder nå på med sin tredje bok som dokumenterer tradisjoner rundt tatovering hos urbefolkninger verden over. Hans første bok heter "Keepers of The Spirit" (1994), "Where Mask Still Dance, New Guinea" (1996) og "Anscient Marks" (2004).

Chris Rainier står bak den internasjonale kulturelle websiden Cultureontheedge.com. Han er også medregissør i teamet som produserer TV-programmer for National Geographic. Magasinet American Photo Magazine har kåret Chris Rainier til en av verdens 100 mest innflytelsesrike fotografer.

Rainiers bilder kjennetegnes av et godt øye ikke bare for motivet, men også for et sobert fotografisk håndverk - hovedsakelig i sorthvitt. Fra 1980 til 1985 var han assistent for den amerikanske fotografen Ansel Adams som er kjent for sine eminente landskapsbilder og en rekke lærebøker i fotografisk teknikk og håndverk. Rainier har åpenbart lært mye av Adams, men har utviklet sin egen stil langt fra læremesteren. Det er først og fremst mennesker som er tema i Rainiers bilder.

Alexandra Demenkova

utstilling

foredrag

Alexandra Demenkova er født i 1980 i Russland og har reist rundt i landet sitt for å fange øyeblikk i den russiske befolkningens hverdag. Hun gjorde sine første fotografiske prosjekter i Sankt Petersburgregionen, samme område som hun ble født i. Trange økonomiske kår gjorde det vanskelig for den unge jenta å reise, hvilket med tiden viste seg å være en velsignelse. Ettersom hun kjente kulturen og språket, kunne hun tre inn i miljøer andre ikke så lett slipper til og som for de fleste forblir ukjent.

Med tiden har Demenkova fått muligheten til å reise til utlandet. Å se andre kulturer på kloss hold, har gjort at hun i langt større grad har kunnet se sin egen kultur; ved å sammenligne sin egen opprinnelse med en annen, forstod hun hvor enormt Russland er, hvilke faktorer som forener det russiske folket.

Til grunn for alle av Demenkova sine reiser, ligger et ønske om å møte mennesker som lever gjemt og avsides fra resten av samfunnet. Hun har beskrevet opplevelsene hun har gjort som oppklarende fordi hun har sett hvor sårbar vår verden er, hvor relativ familielivets stabilitet er og hvor tynn skillelinjen mellom psykisk og fysisk helse er. I menneskenes historie har hun sett håp og fortvilelse. Følelsesregisteret som først bare var teori, forvandlet seg til å bli en virkelighet uten filter.

Arturas Valiauga

utstilling

foredrag

Arturas Valiauga ble født 22. januar 1967 i Vilnius, Litauen. Da han var 16 år ble han interessert i amatørkino og ble aktiv i byens Amatørenes Film Forening. Siden han ikke kom inn på Moskva Film Institutt ble han tvunget til å gå inn i Soviet Army, hvor han tjenestegjorde i to år i Urals, Russland.

I 1987 til 1990 tjenestegjorde han på Vilnius Teknologiske Høyskole, den eneste film- og fotoutdannelsen i Litauen, hvor han gikk ut som fototeknolog. Fra 1993 startet han som freelancer i tillegg til å arbeide med reklame og magasiner, mens han jobbet med sine egne prosjekter på siden. Bildene hans var preget av surrealisme, metaforer og symboler. Oftest benyttet han seg av svart og hvit sølvgelatin kopieringsteknikk.

I 1995 var Valiauga inspirert til å lage en bildeserie ....from a woman's diary. Han brukte teknikker som håndfargelegging, dobbelteksponering og fargefotografier. Dette var hans første møte med fargefotografier. Bildeseriene fikk Grand Prix (Silver Nugget) på Kodak European Panorama of Young Professional Photographers i Arles, Frankrike.

Da Litauen gikk gjennom store politiske og økonomiske forandringer på 90-tallet, var Valiauga tvunget til å sikre seg en tryggere økonomisk inntekt og ble derfor med i studio til den første reklamefotografen i Litauen, Marijos Nostalgija, hvor han arbeidet sammen med reklamefotografen Arunas Bukauskas.

I 2003 forlot han studioet og var med på å etablere et nytt studio for reklamefotografi "Fotoprojektai". Ved siden av arbeidet han med sine kunstprosjekter om samfunnet og verdier i stadig forandring (A Week Has Eight Days, 2000; About Borscht and Pancakes, I Dropped in on Stepas House, We Talked about Life, 2002; solo exhibition From Morning till Evening, 2004). I 2006 deltok han i Arts Baltica Triennale med den turnerende utstillingen "Don't Worry, Be Curious" med prosjektet "Between the Shores", mens han i 2008 ble oppfordret av kurator Mikuka Kikuta til å starte på prosjektet "Japan Daily Meny", organisert av "EU-Japan Fest". Fra 2008 gikk han tilbake til skolebenken for å ta en Master ved Foto- og Media Akademiet ved Vilnius Kunst Akademi.