Landskrona Photo Festival 2016

Last weekend, Ingunn Strand, our managing director visited the Landskrona Photo Festival on the south-eastern coast of Sweden. Landskrona being a small town with only 30,000 inhabitants, they can show off an impressive photo festival with remarkable and creative presentations of the works being exhibited.

During the 19th – 28th of August 2016 the festival presented more than 150 photographers and visitors from all over the world. With names like: Elina Brotherus (which also will visit us in may 2017), Dorothée Smith, Joan Fontcuberta, Anna Katharina Scheidegger, Isabelle Darrigrand and Jason Larkin there was much to be seen. 

Our managing director was especially impressed by the organization of the festival. The City of Landskrona turns in to a big out door gallery during the festival, where every city-square metre is used to its full potential. With clean, interesting and beautiful exhibitions, the festival seems to be conducted by focusing on high quality in every division. All credit to the managers and volunteers!

There was ten days of exhibitions, photo books, seminars, portfolio reviews, artist talks and more. Even though the festival is quite new with only 3 past editions, they have managed to become an international meeting place for photographers and those with an interest in photography.

We are truly inspired!

Utleie av lokaler til kontor og arrangement i Kristiansund

Visste du at vi har et hus på hele 1200 kvm? Dette legger til rette for mange muligheter. Du kan bla. leie kontor på lang- og kortidsbasis samt bruke våre lokaler for de fleste typer arrangementer.

Kontor
Vi har to ledige kontorer i 2.etg med felles kjøkken og toalettfasiliteter. Det er gode lysforhold, WiFi og mulighet for utskrift. Mulighet for lang- og korttidsleie, samt døgnleie om du bare er innom byen og trenger en plass å jobbe. Leietakere: Studio400 og StreambidPRO

Arrangement
Her på huset har vi mange rom og luftige gallerier. Vi tilbyr utleie av disse til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner. Her har vi hatt både messer, filmfremvisning, forestillinger og private arrangement. I 1. etg har vi et velutstyrt kjøkken med servise for opp til 100 personer, 2 toaletter og bakgård til disposisjon. Muligheter for cateringkjøkken. Det er også mulighet for oppsett av mikrofon, prosjektor og lerret.

For pris og andre forespørsler kontakt oss på 98 48 55 51 eller ingunn@nle.no

Verdiskaperprisen 10 år

Siden 2006 har SpareBank 1 Nordvest og Tidens Krav stått sammen om å dele ut Verdiskaperprisen for å få økt fokus på innovasjon og verdiskapning på Nordmøre.

Verdiskaperprisen har vært med på å hedre bedrifter som utmerker seg positivt i regionen helt siden 2006. Etterhvert ble dette utvidet til en egen konferanse. Den første Verdiskaperkonferansen ble arrangert i forbindelse med SpareBank 1 Nordvest sitt 175-årsjubileum i 2010, og har siden vært en arena for nytenkning og nettverking. Det vil si at det nå er 10 år siden den første Verdiskaperprisen ble delt ut, og da ble faktisk Nordic Light Events AS kåret til årets verdiskaper. Prisen har gitt oss flere muligher, og et solid fotfeste for fotografi på Nordmøre. Under mottakelse av prisen, var det mange og solide hovedargumenter som kom frem fra juryens begrunnelse. Vi syntes disse 4 punktene var noen av de viktigste:

  •  Vinneren m/initiativtakere og alle bidragsytere, har vist en offensiv, nyskapende og dristig tankegang.
  • Vinneren skaper økonomiske ringvirkninger for andre næringer på Nordmøre.
  • Vinneren bidrar til betydelig positiv markedsføring av vår region. Spesielt gjennom aktiv bruk av Nordmøre og det vi har å by på, sitter både store og små igjen med et inntrykk av en vakker, mangfoldig og ikke minst åpen region
  • Vinneren har gjennom aktiviteter latt deltakerne selv ta en aktiv og utøvende rolle i selve arrangementet – framfor en passiv tilskuerrolle. Likeledes har de gitt oss sterke, tankevekkende og engasjerende opplevelser som fortsatt sitter friskt i minne. Slik har Vinneren skapt opplevelser utover flott natur, sjarmerende landskap og fotografi!
Odd Einar Folland m/flere fra årets festival. Foto: Elisabeth Bjerkestrand

Odd Einar Folland m/flere fra årets festival. Foto: Elisabeth Bjerkestrand

Siden den gang har Nordic Light Events AS videreutviklet seg og skapt en stor merkevare med festivalen ”Nordic Light International Festival of Photography”. Festivalen er blitt anerkjent som en fotofestival som fokuserer på kvalitet og møter mellom publikum og fotouniversets legender. Vi har nå gjennomført vår 11. festival, og fremtiden ser lys ut.

Den 25. August 2016 skal prisen for 10-årets verdiskaper deles ut av Odd Einar Folland i SpareBank 1 Nordvest og sammen med Tidens Krav, under Verdiskaperkonferansen. Denne prisen skal gå til en bedrift/organisasjon/privatperson på Nordmøre som basert på fremtidsrettede og nyskapende ideer kan vise til konkrete prosjekter og/eller aktiviteter med positive ringvirkninger for Nordmøre de siste 10 årene. Det vil i anledning 10-årsjubileet bli delt ut to priser; en til kultur og en til næringsliv. Hver pris er på NOK 125.000.

Vi gleder oss til å gi en statusrapport fra Nordic Light på konferansen og presentere noen idéer for fremtiden, samt høre på de andre gjestene. Dette blir spennende!

PHEN: Industry days III

a travelogue by Henriette Sandnes

In historical Cluj-Napoca the 6th edition of Photo Romania Festival just finished, and I was there! Being part of an international network gives you great opportunities, and this one was breath taking.

Nordic Light is lucky to be a part of The Photo European Network, PHEN, which have their meetings in different parts of Europe. The network works to enhance and develop photography, focusing on photo festivals and other activities. Being a part of this network gives us the opportunity to exchange knowledge and experience, getting to know other cultures and establishing a solid network that connects countries through bilateral collaborations. All this thanks to our shared passion for photography.

Throughout the Industry Days I had the chance to participate in the festival and discover the beautiful Cluj, northwest in Romania. The city is a historical part of Transylvania, but unfortunately I wasn’t able to meet Dracula in person. With daytime meetings and social dining, beautiful Casa Romania became a natural meeting point at night. In the old villa you could find the festival exhibitions, a vinyl player and Palinca (Romanian spirit). As you probably understand, this is where we spent most of our time.

I want to give a big thank you, to Sebastian Vaida and and Catalin Balog Bellu, for your hospitality and making all this possible. I am very excited to see what the PHEN can achieve together!

Photo: Tania Castro, Simone Rudolphi, Henriette Sandnes

Photo Romania Festival 2016

I dette øyeblikk er en av våre ansatte, Henriette, på vei til Cluj-Napoca nord i Romania for å representere Nordic Light under fotofestivalen Photo Romania Festival som er 20.-22. mai. 

Photo Romania Festival ble opprettet i 2010 og har siden fått et solid fotfeste i Romanias kultursektor. De har oppnådd status som en high-class fotofestival, med anerkjente fotografer og gjester fra hele verden. I 2014 hadde de 40 utstillinger og over 115.00 besøkende. I 2015 hadde de over 70 utstillinger, workshops, konkurranser, Photo Stories-konferanse, et internasjonalt møte med ledere fra fotofestivaler i Europa, konserter m.m. 

Under festivalen skal Henriette jobbe med representanter fra samtlige fotofestivaler i Europa, der de skal ha møter og temarbeid for å komme frem til måter å best løfte fotokunsten. Dette er en viktig tur for Nordic Light. Ikke bare skaper man nettverk og relasjoner, man får også muligheten til å vise seg frem på et internasjonalt nivå.

Samarbeid er viktig for festivaler, og vi tror dette vil gi oss stor nytteverdi. Vi vil alltid bli bedre, og det å hente inspirasjon fra et så solid og bredt nettverk med erfarne ansatte kan løfte oss enda høyere. 

Så langt det lar seg gjøre, vil Henriette komme med daglige oppdateringer på samtlige digitale platformer. 

STAY TUNED!

et fotoprosjekt av Karolina Gorzelanczyk

Foto: Heine Schjølberg

Under årets Nordic Light-festival delte Sparebank1 Nordvest ut et fotostipend à 25.000,-, som gikk til Karolina Gorzelanczyk og hennes prosjekt rundt bunadtradisjonen i Norge.

Karolina er fascinert over den norske bunaden og alle dens utgaver, som hun først la merke til under en konfirmasjon for noen år tilbake. Deretter fikk hun se hvordan Norge forvandles til et folkeeventyr hver eneste 17.mai med is, bunad og tog. Imponert over dette bestemte hun seg derfor for å starte akkurat dette prosjektet, som omhandler mer enn bare pølser og norske flagg, men også verdiene og tradisjonene som ligger bak disse flotte kunststykkene vi kler oss i. 

Allerede under årets 17.mai-feiring var Karolina i full sving med å dokumentere de flotte bunadene og festdraktene som hadde blitt hentet frem for anledningen i Kristiansund. Hun hadde i tillegg en utendørs pop-up-utstilling på Piren der hun viste frem hva hun har jobbet med de siste ukene i studio. Det var mange besøkende og regnet glimtet heldigvis med sitt fravær. 

Det virker som dette fotoprosjektet er noe nordmøringene setter pris på, både de som bor her og de som holder til andre steder i landet. Engasjementet har vært stort på  Facebook og så langt har det vært utelukkende positive tilbakemeldinger. Alle som har blitt fotografert har fri tilgang på bildene ved å laste de ned fra nettgalleriet på Facebook. Link lengre ned

Noe slikt har vi ikke i Polen. Jeg vet ikke om det er noen andre land heller som har en slik bruk av nasjonaldrakter. Den brukes jo av både barn, foreldre og besteforeldre. Ungdom vil jo heller ha bunad i konfirmasjonsgave enn laptop!
Karolina Gorzelanczyk, TK.no

Gikk du glipp av dette har du mulighet igjen. Søndag 29. mai vil Karolina sette opp utstillingen i Gågata i Kristiansund. 
Se et lite utvalg av bildene nedenfor, eller klikk her for hele albumet. 

 

Leif Preus Minnepris ble delt ut til Morten Løberg!

Utdeling av Leif Preus Minnepris

Morten Løberg tildeles Leif Preus Minnepris 2016. Prisen ble etablert i 2014 av Nordic Light International Festival of Photography for å hedre Leif Preus sitt minne. Tidligere prisvinnere er Tore Holter (2014) og Johan Brun (2015).

- Jeg vet at vi er på litt tynn is her, sier Morten Krogvold i sin innledning. At vi nå på tredje året deler ut denne prisen til en mann, er kanskje ikke helt heldig. Neste år MÅ det bli en kvinne! Men, i år sto det helt klart for oss hvem denne prisen skulle gå til. Det var helt opplagt at det måtte bli Morten Løberg.

Morten Løberg ble tildelt Leif Preus Minnepris! Foto: Wigdis Wollan

Juryen begrunner prisen slik: Morten Løberg har vært en bidragsyter til norsk fotografi, både kunstnerisk og journalistisk i mange, mange år. Han er en av dem med størst kunnskap om fotografi i dette landet. I tillegg er han fotografen som innehar den mest finslepne kunstneriske teknikken, og da snakker vi verdensklasse. 

- Hjertelig takk, sier Løberg etter stående applaus og høylydt jubel. Denne så jeg ikke komme. Jeg har jo sittet og gjettet litt på hvem som kunne få denne prisen i år. Dette er utrolig hyggelig, ikke minst fordi jeg kjente Leif Preus veldig godt, og vi satte stor pris på hverandres vennskap. Leif Preus er den fotografen som i nyere tid har betydd mest for norsk fotografi, og også den første som stilte ut mine bilder – i Preus foto-museum. Han satte meg på sporet av det som siden er blitt en rød tråd i min kunstneriske virksomhet ved å spørre: "Hvor lite kan et bilde inneholde og samtidig fortelle noe?" For meg ble det århundrets øyeåpner, jeg så vel ikke klart selv den gangen at det var minimalisme som var min greie. Jeg er glad for at vi lærte hverandre å kjenne gjennom årene, og jeg er altså fullstendig overrumplet, overveldet og stolt over å ha blitt tildelt denne anerkjennelsen som bærer Leif Preus navn. 

Prisen innebærer ingen økonomisk gevinst, bare heder og ære, MEN det vil gjøres et unntak denne gangen. Morten Løberg inviteres til å ha en utstilling på festivalen neste år, og Nordic Light vil, innen rimelighetens grenser, bekoste innrammingen slik at utstillingen skal stables på beina uten at det skal koste kunstneren alt for mye.

Om Leif Preus Minnepris: Leif Preus (1928-2013) var en av norsk fotografis viktigste personligheter, blant annet som grunnlegger av Preus museum i Horten. Han var også en god venn av Nordic Light, og festivalen har derfor ønsket å hedre hans minne med en pris som bærer hans navn.

Vinneren av Leif Preus Minnepris kan gå til en person innenfor disse statuttene:

1. Har lang fartstid i fotografiets tjeneste.

2. Har bidratt til formidling av fotografiet.

3. Har bidratt til å heve fotografiets status.

4. Har stor faglig dyktighet eller virksomhet.

5. Er en betydelig begavelse og talent for fremtiden.

 

Allerede forelsket!

Stjerne-fotograf Ralph Gibson har rukket å bli forelsket i Kristiansund, allerede før fotofestivalen er kommet i gang.

Møte med en legende. Foto: E. Bjerkestrand

God stemning på Ralph Gibsons førvisning. Foto: E. Bjerkestrand

30-40 gjester hadde funnet veien til førvisning i Kristiansund Kunstforening mandag ettermiddag.

Ralph Gibson har reist hele veien fra Los Angeles til Kristiansund for å delta på fotofestivalen Nordic Light, en festival han har hørt masse om via sine venner Mary Ellen Mark (gjest i 2012) og Lucien Clergue (gjest i 2011). 

Gibson plugger i gitaren og møter oss med de mest innsmigrende toner. En melodi han har komponert spesielt til Nordic Light. 

- Slik holder jeg ofte på, sier Gibson. 

Musiker og fotograf Ralph Gibson. Foto: E. Bjerkestrand

Raus med superlativer

Klunkende på gitaren, omgitt av egen kunst. Bildene som henger på veggene er «pure art». Morten Krogvold introduserer amerikaneren og bruker ord som «outstanding piece of art», «living legend» og «iconic». Ja, superlativene vil ingen ende ta.

- Tusen takk for den nydeligste introduksjonen jeg noensinne har fått, sier Gibson, og klapper fotograf-kollega Krogvold på skulderen. 

Det er god stemning. Gibson takker for alle som har kommet, og skryter av festivalen som spiller en så stor rolle for å heve fotografiets status. Og, han skryter av Kristiansund, selvsagt. Slik som mange tilreisende gjester har gjortfør han.

- I´ve already fallen in love with Kristiansund, sier Gibson, og vi blir fullstendig sjarmert.

Motiver alle kan se

Det bemerkelsesverdige med fotografiene til Gibson er at han skaper kunst av motiver som alle kan se. Det vil si, motivene ligger der, rett foran nesen på oss. Men vi ser dem kanskje ikke. Iallfall ikke på samme måte som Gibson gjør. Han skaper kunst av linjer, former, arkitektur og kvinner, og skviser motivet inn i en stram ramme. Selv hevder stjernefotografen at han tar bilder av «ingenting». Han peker på et av sine mest berømte bilder, «Mary Jane in Sardinia». 

- Dette er min kone, Mary Jane. Vi er på ferie i Italia. Hun strekker seg på solsengen og skal til å legge seg nedpå etter en lunsj. Jeg måtte bare be henne å «fryse stillingen» da jeg så dette motivet. Men, du vet hva de sier? Kunsten er alltid bedre enn kunstneren.

Foto: Ralph Gibson

 

 

Festivalavisa/katalog 2016

 

Vil du lese årets kombinerte festivalavis og katalog elektronisk? 

I årets utgave kan du lese spennende saker om de forskjellige gjestene til årets festival, konkurranser, aktuelle artikler og få mer info om hva som skjer i festivaluka.

Fyll ut skjemaet nedenfor så ordner vi det for deg, helt gratis!

Navn *
Navn

Miriam Skeide Brandstad til Nordic Light International festival of photography 2016

Foto: Henriette Time // Norges Fotografforbund

Norges Fotografforbund arrangerte i helga det som regnes som Norges største konkurranse for fotografer.

Miriam Skeide Brandstad fra Averøy vant og ble kåret til Årets Fotograf 2016. Hun klarte å innhente konkurransens høyeste poengsum, der hun tevlet med 182 andre fotografer og 720 innsendte arbeider fra hele vårt vidstrakte land.

Vi er glade for å kunne presentere henne som aktuell for festivalen, og vi syns det er utrolig morsomt at lokale fotografer klarer å gjøre seg bemerket på et så høyt nivå. Vi gratulerer så mye! Miriam vil holde et foredrag fredag 29. april kl. 10.30 i Caroline Kinosenter, samt at hun vil vise frem et utvalg av hennes bilder i en utstilling på Nordic Light-huset. 

Til vanlig driver Miriam Mitt Lille Studio i Sveggen på Averøy, og hun har spesialisert seg på nyfødt, baby- og barnefotografering. Hun har tidligere mottatt både nasjonal og internasjonal anerkjennelse for sine bilder. Nylig kom hun hjem fra Las Vegas med tre Silver Awards fra «Wedding and Portrait Photographers International», samt at hun tidligere har fått utmerkelser fra «Federation of European Photographers» oggjort seg bemerket på NFFs landskonkurranser tidligere. 

Under kan du se Miriams vinnerbilder

Jerry Uelsmann til Nordic Light International Festival of Photography 2016

Den legendariske amerikanske fotografen Jerry Uelsmann (f. 1934) er et kreativt geni, særlig berømt for hans fotomanipulasjon. Det som er så imponerende er at Jerrys surrealistiske motiver er skapt analogt i en verden preget av teknologisk digitalisering. Han jobber eksklusivt i mørkerom. Dette har gjort ham til en legende som har påvirket og inspirert utallige visuelle kunstnere gjennom undervisning, utstillinger og bøker gjort av Jerry.

I et intervju med digitalphotopro.com sa han: ”Hvis jeg var yngre ville jeg ha jobbet digitalt,  ikke bare fordi teknologien har forbedret utskriftskvaliteten til bilder, men også måten å arkivere arbeidet på. Selv om teknologien har gjort det enklere og mer anvendelig for fotografer, er jeg fult og helt forpliktet til mørkerommet. Jeg elsker fortsatt magien ved å se et bilde komme til i fremkalleren.”

Det ble snakket om at når Photoshop ble synonymt med bildemanipulasjon så ville tusener av ”Uelsmanner” bli født. Det gjorde det ikke, fordi det er måten Jerry mestrer hele prosessen uten hjelp av digitale verktøy, hans unike visjon og svært erfarne estetiske sans som har gitt han den ikoniske statusen han innehar i universet av kunstnere.

 

Jerry Uelsmann skal holde foredag Søndag 1. mai kl. 13-14


// IN ENGLISH

The American photographer Jerry Uelsmann (b. 1934) is a creative genius famous for his photo manipulation. The more impressive is that his photo motives of surreal visions were created in an analog world, because Jerry has always been working exclusively in darkrooms. This has made him a legend that has been influencing countless visual artists through his teaching, exhibitions and books.

He said in a interview with digitalphotopro.com that “ If I were younger, I would be working digitally, as the technology has so improved in terms of print quality and archival-ness, but I’m totally committed to the darkroom, and I still love the magic of watching a print appear in the developer.” 

It was speculated that when Photoshop became synonymous with photo manipulation, thousands of Uelsmann’s would be born. But it didn’t, because it’s the way Jerry masters the process without digitalization, his unique vision and evolving aesthetic that has led to his iconic status in the universe of art.

BIO

Born in Detroit on June 11, 1934, Jerry N. Uelsmann received his B.F.A. degree at the Rochester Institute of Technology in 1957 and his M.S. and M.F.A. at Indiana University in 1960. He began teaching photography in the Art Department at the University of Florida in 1960. He became a Graduate Research Professor of Art in 1974 and is now retired from teaching. He lives in Gainesville, Florida. 

Uelsmann received a Guggenheim Fellowship in 1967 and a National Endowment for the Arts Fellowship in 1972. He is a Fellow of the Royal Photographic Society of Great Britain and a founding member of the Society for Photographic Education. In 2012, he was awarded an Honorary Doctor of Fine Arts from the University of Florida. Recently he was awarded the prestigious Lucie Award 2015 for his achievement in Fine Arts. The award is honoring the masters of photography.

Uelsmann’s work has been exhibited over the last 50 years in more than 100 individual shows worldwide. His photographs are in the permanent collections of many museums worldwide, including the Metropolitan Museum of Art, the Museum of Modern Art, and the Whitney Museum of American Art in New York, the Chicago Art Institute, the International Museum of Photography at the George Eastman House, the Nelson-Atkins Museum of Art in Kansas City, the Museum of Fine Arts in Boston, the National Museum of American Art in Washington, D.C., the Center for Creative Photography at the University of Arizona, the Harn Museum of Art in Gainesville, the Victoria and Albert Museum in London, the Bibliotheque National in Paris, the Moderna Museet in Stockholm, the National Gallery of Canada, the National Gallery of Australia, the National Galleries of Scotland, the Tokyo Metropolitan Museum of Photography, the National Museum of Modern Art in Kyoto, Taipei Fine Arts Museum, and the Museum of Photography in Seoul.

 

Jerry Uelsmann will hold a lecture at 13-14 PM, Sunday 1st of May

Jo Bentdal til Nordic Light International Festival of Photography 2016

Jo Bentdal kommer til årets festival med utstillingen «Common Sensibility» 

Utstillingen består av flere portretter av unge jenter i alderen 12-15 år. De er fremstilt med en moderne vri av det typiske uttrykket fra renessansekunsten. Med utstillingen tematiserer han unge jenter, kroppsspråk og makt. I et lysdempet rom med felles positur i en høyrygget stol, fremmer han autoriteten hos objektene som fremstår rene og naturlige. Dette er jentene som vi rapporterer til, de som snart skal prege verdens utvikling.


Jo Bentdal skal holde foredrag og ha samtale med Lars ELton fredag 29. april kl 15.30-16.30 i caroline kino.


Fotografiets personlige allmenngyldighet

Av: Lars Elton

Hvor går grensen mellom personlig identitet og allmennmenneskelige fenomener? Hva kan inspirasjon fra renessansens portrettmalerier være godt for i dagens virkelighet? Og hva har vanlig folkeskikk med en serie kunstfotografier å gjøre?

Jo Bentdal har valgt tittelen «Common Sensibility» på sin utstilling. Tittelen er en variant av det ofte brukte begrepet «common sense», det engelske begrepet for «sunn fornuft». Et annet relevant begrep i sammenhengen er «folkeskikk». Dette er begreper som er knyttet til allment godtatte sannheter, rådende normer og kjøreregler i et samfunn. Når kunstneren velger å endre begrepet, vris oversettelsen over mot «felles følsomhet». Dermed peker Jo Bentdal på en forståelse han ønsker vi skal ha med oss når vi betrakter bildene. Han gir oss noen føringer som styrer vår opplevelse – hvis vi vil.

Jo Bentdal har valgt å gå tilbake til kildene med sitt nye kunstprosjekt. Utstillingen i Shoot Gallery viser elleve jenteportretter pluss ett fotografi fra parlamentet i Brasilia. Portrettserien er stramt regissert med én felles positur innenfor en strengt definert billedramme. De er avbildet i et mørklagt rom der omgivelsene kun antydes. Den frontale posituren og det direkte blikket minner om renessansens portrettmalerier. Kunstnerne avbildet religiøse ledere, fyrstelige og de første suksessrike borgerne og deres familier. Dette var de første eksemplene på kunst brukt i den verdslige maktens tjeneste, og bildene er uttrykk for en gjennomgripende, samfunnsmessig forvandling. Også i tilfellet med bildene av den religiøse reformatoren Martin Luther (1483 – 1546) – hvis reformasjon representerer en av de viktigste og mest gjennomgripende omveltninger i europeisk historie – kjenner vi igjen den samme posituren som dukker opp i Jo Bentdals pubertetsportretter.

Hvis vi skal ta denne tradisjonen alvorlig settes det opp et rammeverk for Jo Bentdals portrettserie der forventningene som legges på de 12-15 år gamle jentenes skuldre blir enorme. Som en følge
Av de rigide, historisk inspirerte rammene blir de representanter for noe større enn seg selv. De blir bærere av en hel generasjons framtidsutsikter, eller kanskje heller forventningene til den oppvoksende slekts muligheter og evne til å styre den verden de skal overta, mot et bedre mål enn vi som har passert puberteten og entret voksenlivet har klart.

Men stopp en halv – er ikke dette først og fremst portretter av jenter i en sårbar og omveltende overgangsfase? Elleve individer som møter oss med et direkte og konfronterende, men samtidig sårbart blikk. Det er tydelig at de befinner seg midt inne i utviklingen mot voksne kvinner. De unge individene lyser i et mørklagt rom, og betrakterens oppmerksomhet konsentreres om jentenes fremtoning, deres utseende, hårfrisyre og bekledning. Opplevelsen av at dette er elleve personer som eksponerer en åpenhet i møtet med kunstneren er påtagelig, og de fremstår som alvorlige og ettertenksomme.

Det er enda mer ved disse bildene. Når portrettene presenteres som en serie skjer det forunderlige: at de individuelle særtrekkene går opp i «en høyere enhet», at det som skiller dem også forener dem. Den stramme rammen visker ut forskjellene, og mer enn individer ser vi dem som uttrykk for en tilstand og en mulighet. Dette åpner for å gå våre egne fordommer og forventninger etter i sømmene, til å revurdere vedtatte sannheter og forholde oss kritisk til de dogmer som former samfunnet. Betrakteren settes i «limbo», en tilstand der vi gis muligheten til å diskutere grunnleggende fenomener i vår felles virkelighet. Og når vi beveger oss inn i dette tankeeksperimentet oppstår muligheten for at de portretterte jentenes individualitet gjenopprettes. Ved å se dem som representanter for en gruppe gjenoppstår de som elleve individer.

Hvordan har så denne situasjonen oppstått? Jo Bentdal er en type kunstner som jobber sakte og omstendelig. Det er en egenskap som gir gode resultater. Som billedkunstner har han skjønt fotografiets unike posisjon som et kvalitativt registrerende observasjonsmedium for virkelighetens mange aspekter. Men selv om bildene hans er en gjengivelse av det vi kjenner igjen fra den fysiske verden, er det han leverer likevel ganske fjernt fra det en dokumenterende reportasje- og gatefotograf lager. Han nøyer seg ikke med å registrere. Han lader motivene med mening. Hans tidligere prosjekter har vist at han har en grunnleggende forståelse for arkitektur og interiører.

I sine tidligere bilder har han omdannet ikoniske bygg, blant annet fra Brasil, til scener for grunnleggende, og dermed komplekse, menneskelige tilstander og følelser.
I overgangen fra interiører til mennesker har det skjedd en forvandling som eksponerer en mer sikker kunstner. Jo Bentdal har maktet, bak jentenes selvsikre posering, å hente frem en sårbarhet som treffer enhver betrakter som har sin menneskelighet i behold. 

Bildene finner sin plass i en kunsthistorisk sammenheng, og serien som helhet gjør bildene til meditasjonsobjekter. De blir et vindu inn mot noe større enn de enkelte individene. Når han i tillegg inkluderer ett bilde av salen i det brasilianske parlamentet, der setene står tomme, blir koblingen til fremtidens beslutninger og muligheter hentet inn som en forløsende faktor. Dermed kan serien tjene som utgangspunkt for filosofiske betraktninger og åpne for uante tankerekker som knytter an til livets store temaer.

Slik blir portrettene ikoniske – om ikke rene ikoner?

Lars Elton er frilansjournalist, kritiker og redaktør. Han er kunst- og arkitekturkritiker i Dagsavisen og VG og skriver om kunst- og kulturrelaterte emner i et bredt utvalg publikasjoner.  
 

//

 

Can they trust us?

We have history with us as we face the sensitive strong gaze of a teenager in the process of figuring out who she is. And who she seeks to become. The younger generation of girls who soon will influence the world's development. "We report to them," says artist Jo Bentdal. "Everything we deliver they will acquire. With a new mindset?" Hopefully. The expression is derived from the highlight of the Renaissance: The portrait. The essence of a human being. The sensitive faces exude authority. Their backs are straight. The gaze is fixed. Ambiguous. Can they trust us?

With success at The National Annual Autumn Exhibition 2015 at Kunstnernes Hus, purchase of one of Norway's major cultural foundations, participation in The National Annual Autumn Exhibition in Copenhagen and a solo exhibition at Shoot Gallery in Oslo, Jo Bentdal is one debutant worth noticing.

Who is Jo Bentdal?

By: Lars Elton


Jo Bentdal is a type of artist who works slow and laborious. It is a trait giving good results. As an artist he is well aware of photography's unique position as a qualitative recording medium for indexical observation of reality´s many aspects. But even if his images are a representation of what we recognize from the physical world, what he delivers is still quite distant from the documenting observations of a photojournalist or street photographer. He does not stop at registering. He charges his motifs with meaning. His understanding of architecture and interiors converts iconic building to scenes of basic, and thus complex, human states and emotions. 

In his latest project he has narrowed the scope and concentrated on one, strongly defined theme. In the series of portraits of 13 to 15 year old girls, in the middle of puberty tumultuous transition phase, he reaches a new level. The eleven girls in the series are caught in the same, simple lighting. Bodies glow in a darkened room where the surroundings are only suggested. This concentrates the viewer's attention on the girls' appearance, their expression, hairstyle and clothing. They confront us with a direct gaze, and they stand out as serious and thoughtful individuals.
What is interesting is that, as the viewer's gaze rests on the girls, they transform into something else. The girls are the expression of a collective state. Even if they do come forward with their individual characteristics, they are representatives of something larger and universally human.

Behind the girls' self-confident posturing there is a vulnerability that will strike any individual viewer who´s humanity is intact. The photographs find their place in an art historical context, and the series as a whole makes the images objects of meditation. They are a window towards something larger than the individual subjects. The series serves as a starting point for philosophical musings and open up unexpected thoughts tied to life's big themes.

This way the portraits become iconic - if not pure icons?


Lars Elton is a freelance journalist, critic and editor. He is an art and architecture critic in the Norwegian newspapers Dagsavisen and VG and writes about art and culture related topics in a wide variety of publications. 



    

Jan Jönson til Nordic Light International Festival of Photography 2016

”Vet du hva som skjer her? Du gir meg livet tilbake. Dette stykket er som dagboka mi. Det Vladimir tenker og sier, det som får ham til å skrike, gråte og le – det er meg.”

Foto: Morten Krogvold

Jan Jönson drar rundt i fengsler, setter opp teater med de innsatte som skuespillere og har frivillig latt seg låse inn sammen med fanger som har en ting til felles: de venter. Teater med innsatte i hovedrollene gjør like mye med skuespillerne som med tilhørerne.

Han har tidligere vært gjest under Nordic Light i 2006 når festivalen hadde sin første avvikling. Morten Krogvold uttalte da: "Jönson er unik på mange måter. Det han har gjort med Samuel Becketts skuespill med fanger i hovedrollene har fått Beckett til å stråle av beundring. Og som foredragsholder holder Jönson tilhørerne fengslet i timesvis".
Den svenske skuespilleren og teaterregissøren er mest kjent for at han satt opp Samuel Becketts teaterstykke ”Mens vi venter på Godot” ved blant annet Ila landsfengsel og San Quentin State Prison i USA. 

Da Jönson skulle sette opp teaterstykket i San Quentin, møtte han en svart fange som aldri hadde snakket. Han hadde faktisk ikke sagt noe på flere år, men han skrev poesi. Da oppsetningen fortsatt var på et tidlig stadium, fant han ikke noen som kunne spille rollen ”Pozzo”. Han la merke til at den svarte fangen sto i døra og fulgte nøye med. ”Jeg begynte å lese Pozzos rolle veldig høyt fordi jeg ville se hans reaksjon. Han lyttet, og ble der hele dagen. På slutten av uka hadde han med en egen stol. Han satte den rygg mot rygg mot min egen. På et tidspunkt reiste han seg, tok meg i hånda og sa ”mitt navn er Spoon Jackson. Kan du gi meg rollen som Pozzo?”. ”Ja” , svarte jeg. ”Takk” sa han, ”jeg ser deg i morgen”. 

Sommeren 2015 var han på The Actors Studio i New York og Los Angeles der han fremførte ”Øyeblikk av virkelighet” og tilbakemeldingene lot ikke vente på seg.

Atter en gang, takk for i går kveld. Det var en av de mest meningsfylte kveldene jeg opplevd i teatret, på veldig lenge.

- Elanor Reissa, Actors and Director New York

Forestillingen av Jan Jönsons ”Øyeblikk av virkelighet” var fabelaktig. Alle fant det dypt rørende, inspirerende og opplysende. Når man ser hva kunst kan gjøre for mennesket, er det en sterk påminnelse til oss hvorfor vi gjør det vi gjør. Du har vår dypeste takknemlighet for at du delte denne opplevelsen med oss.

- Martin Landau & Mark Rydell. Co-Artistic Directors, The Actors Studio West Hollywood California.

For en helt utrolig opplevelse det var torsdagskveld med Jan Jönson. Jeg var så dypt berørt, gråt gjennom store deler av teatret og etterpå var jeg stum, ordløs! Med personaliserte virkemidler basert på egen erfaring og intim historiefortelling gjorde han det bare en som er regissør og skuespiller kan, han tok oss med på en reise, hans reise, gjennom ”Mens vi venter på Godot”.

Dette er det ultimate teater; økt bevissthet og det å være uredd for å legge hjertet i ens arbeid, slik at de som er tilstede ikke kan gjøre annet enn å bli inspirert og lengte etter å ha den samme type effekt på publikum, det være seg eget liv eller kunsten.  
Jeg vil fortelle alle mine venner at de skal løpe, ikke gå, for å se denne mannen og høre hans historie. Personlig så er jeg fortsatt målløs og spør stadig meg selv, hvordan kan jeg gi mer, fra hjerte og sjel, i mitt eget arbeid og private liv. 

- Jaqueline Knapp, Co-Artistic Director - The Actors Studio  New York


Jan jönson skal ha forestillingen lørdag 30.april kl 2030

Anders Petersen til Nordic Light International Festival of Photography

Anders Petersen (f. 1944) er en anerkjent svensk fotograf som er bosatt i Stockholm. 

Som 18åring dro han ut for å oppdage verden, og første stoppet var Hamburg i Tyskland for å lære å male. Her ble han kjent med miljøet rundt Cafe Lehmitz. Han tok ingen bilder. 

Noen år senere møtte han Christer Strömholm og startet sine studier ved School of Photography i Stockholm. Forholdet hans til Strömholm, som både lærer og venn, skulle komme til å påvirke Anders for resten av livet. 

Anders dro tilbake til Hamburg i 1967 og startet for alvor å fotografere. Han er kjent for hans fotografiprosjekter som er gjort i dokumentarstil med en spesiell følelse av nærhet og intimitet til objektene. Prosjektet og fotoboken ”Café Lehmitz” er en av disse, og er kanskje det som har fått mest oppmerksomhet. I en periode over 3 år på slutten av 60-tallet, fotograferte han prostituerte, transvestitter, elskere, alkoholikere og narkomane som vanket på Café Lehmitz i Hamburg. Resultatet var personlige bilder med sjel og menneskelighet. Fotoboken har siden blitt utpekt som en banebrytende bok innen Europeisk fotohistorie. 

” Menneskene på Café Lehmitz hadde en tilstedeværelse og oppriktighet jeg selv manglet. Det var greit å være desperat, å være sårbar, å bare sitte der helt alene eller nyte selskapet til andre. Det var en unik varme og toleranse i dette beskjedne miljøet.”


Han startet å fotografere for magasiner og fortsatte arbeidet med hans personlig fotodagbok, noe han fortsatt gjør den dag i dag. Petersen har nå utgitt mer enn 20 bøker, mottatt en rekke utmerkelser og har hatt soloutstillinger både i Europa og Asia. Mye av Petersens suksess har nok grunn i hans personlige fotofilosofi. Han tar bilder med hjertet, med sjelen og han kommer tett innpå objektene sine. Han har blant annet fotografert på gata, i fengsler, psykiatriske institusjoner og sykehus.  Han ser alle mennesker som mennesker, uansett bakgrunn eller livsstil.

” My photography is not ‘brain photography’. I put my brain under the pillow when I shoot. I shoot with my heart and with my stomach.”

// IN ENGLISH

 

Anders Petersen (b. 1944) is an acknowledged Swedish photographer living in Stockholm.

When he was only 18 years old he went out to discover the world, and his first stop was in Hamburg, Germany to learn the art of painting. Here he got to know the atmosphere around Café Lehmitz. He did not take any pictures. Some years later he got to know Christer Strömholm and became a student of him at the School of Photography in Stockholm. His relationship to Strömholm, as a mentor and friend, was going to affect him for the rest of his life.

Anders went back to Hamburg in 1967 and started photographing for real this time. He is known for his documentary style when it comes to his photographic projects that also give a feeling of intimacy and closeness to the objects. “Café Lehmitz” is one of these famous projects, which also turned into a photo book.  Over a period of 3 years in the late 60s Anders photographed prostitutes, transvestites, lovers, alcoholics and drug addicts, which resided the place. The pictures were close, personal and very humanistic and soulful. The photo book has been considered a seminal book in the European history of photography. 

"The people at the Café Lehmitz had a presence and a sincerity that I myself lacked. It was okay to be desperate, to be tender, to sit all alone or share the company of others. There was a great warmth and tolerance in this destitute setting."

Anders later started photographing for magazines and continued the work with his personal photo dairy, which he has been continuously working on to present day. So far he has published more than 20 books, been awarded with numerous titles and had solo exhibitions all over Europe and Asia. 

Anders photographic philosophy is probably a big reason for his success. He takes pictures with his heart and with his soul, and has a close and positive approach to his objects. He sees the people as people, no matter the background or way of life they have chosen to live. 

” My photography is not ‘brain photography’. I put my brain under the pillow when I shoot. I shoot with my heart and with my stomach.”

 


Anders vil i tillegg til utstillingen holde et foredrag søndag 1.mai kl 14.00-15.30.
//  Anders will give a lecture Sunday may the 1st at 14.00-15.30.



Ralph Gibson til Nordic Light International Festival of Photography 2016

Photo: Lou Reed

Den legendariske Ralph Gibson (f.1939) er en amerikansk kunstfotograf fra Los Angeles, California. Han startet sin fotokarriere tidlig, og har studert ved flere fotoinstitusjoner før han ble assistenten til Dorothea Lange og jobbet med Robert Frank på to filmer.

Bildene til Ralph har ofte en erotisk og mystisk undertone. Han bygger en fortellende historie gjennom kontekstualisering og surrealistiske assosiasjoner. 

Ralphs fotografier er plassert i mer enn 150 museum verden rundt. Hans imponerende CV viser at han har tatt del i hundrevis av utstillinger.

Han jobber utelukkende med Leica, og har vært en viktig ambassadør for dem i mer enn 50 år. Han har i samarbeid med Leica også utviklet et eget kamera.

Han har hatt en livslang fascinasjon for bøker og det å lage bøker. Når han flyttet til New York å slutten av 60-tallet startet han sitt eget selskap, Lustrum Press, for å kunne ha kontroll over reproduksjon av arbeidet hans.

Han har blitt tildelt den prestisjetunge prisen ”Guggenheim Fellowship”, som blir gitt til de “who have demonstrated exceptional capacity for productive scholarship or exceptional creative ability in the arts.”.  Han ble nylig utnevnt til ”Årets Fotograf” under Palm Springs Fine Art Fair.

 

// IN ENGLISH

 

Ralph Gibson was born in Hollywood, California in 1939. His father wasassistant director to A.Hitchcockand as a young boy he would visit the set during filming. He also worked extra and acted in bit parts. He was impressed by the power of the camera lens and the intensity of the lights. He studied photography while in the US Navy and then at the San Francisco Art Institute.

He began his professional career as an assistant to Dorothea Lange and went on to work with Robert Frank on two films. Gibson has maintained a lifelong fascination with books and book-making. Since the appearance in 1970 of THE SOMNAMBULIST, his work has been steadily impelled towards the printed page. To date his work has been published in over 40 monographs.

His photographs are included in over one hundred and seventy museum collections around the world, and have appeared in hundreds of oneman exhibitions. He has lectured and led workshops in over 20 countries over the past 40 years. In 2013 he spoke in schools and museums in China, Brazil, Australia and Bali. Gibson's awards include fellowships from the John Simon Guggenheim Foundation and the National Endowment for the Arts, as well as the Leica Medal of Excellence , the Lucie Lifetime Award and the Silver Plumb Award. He is an Commandeur de l'Ordre des Arts et des Lettres of France, and holds honorary doctorates from the University of Maryland and Ohio Wesleyan University. In March of 2015 he receivedthe Lifetime Artist AchievementAward from the Guild Hall Academy of the Arts.

In 2010 he collaborated with Lou Reed on the film RED SHIRLEY which was screened in 14 film festivals throughout Europe and North America.  The High Museum of Art held a retrospective of his work entitled “Quartet” in 2012. He has maintained a relationship to the guitar since his earliest teens. Recently Gibson has incorporated his photographs and musical compositions into film and live performances.

He has performed TYPOGRAPHY and ONE WAY with the wind instrumentalist Jon Gibson at Roulette and the Stone in New York. Recent performances in 2013 include the Burchfield-Penny Art Center Testify Festival in Buffalo NYand The Central China Academy of Fine Arts, Beijing. He is currently at work composing music and video for the Jon Lehrer Dance Company to be presented in the Spring of 2015.

In Sept. 2014 the Goeun Museum in Busan, Korea presented a retrospectiveof his work. He endorsed a limited edition of the Leica Monochrom camera which bears his signature on the top plate. In Dec. of 2015 he delivered a TEDx talk entitled “Finding Your Visual Identity in the Digital Age”. His entire body of work can be seen and heard in depth at www.ralphgibson.com



Hilde Carling til Nordic Light International Festival of Photography 2016

Hilde Carling er Directors Choice til årets festival

Hilde Carling (f.1961) bor i Oslo, men er født og oppvokst i Bergen. Hennes fotokunstprosjekt PLEASE DO NOT DISTURB ble påbegynt 2012 i Roma. Hilde er en meget utadvendt og sosial person, hun elsker å reise og treffe nye mennesker. Hun er opptatt av relasjoner og individets plass i samfunnet. Hvordan forholder vi oss til hverandre? Hvordan behandler vi hverandre? Ser vi hverandre?  Hvor sterk betydning har kultur og sosial rang i vårt møte med andre?

Hvordan forholder vi oss til mennesker i uniform? Vi lever i en flyktig tid, og vi er raske til å stigmatisere. Hilde har fotografert mennesker i uniform, hun har fotografert stuepiker på hoteller, først på jobb og deretter privat. Hun har stiftet bekjentskap med 45 stuepiker i syv land, fordelt på 18 hoteller i 14 byer. Hvem er disse personene bak uniformene? Hvor kommer de fra? Hva er deres historie og hvilke verdier har de? Liker de jobben sin? Hvilken plass har de i samfunnet? Hvorfor har de valgt dette yrket? Har de hatt et valg?  Dette er spørsmål hun forsøker å berøre i prosjektet.

Hilde jobber digitalt og alle bildene er i svart og hvitt. I dette prosjektet har hun med seg ett kamera i håndvesken, og prøver å jobbe så diskré som
mulig når hun følger stuepikene inn på rommene. Hun bruker kun eksisterende lys og er spesielt opptatt av at den som blir fotografert skal ha et positivt inntrykk av hendelsen. Hilde jobber raskt og intuitivt. Ofte blir bildet tatt når modellen har en liten pause, og den naturlige bevegelsen trer frem, eller når en stemning i et kort øyeblikk skifter fra glede til sårbarhet. Bildene er et resultat av møter med hardtarbeidende mennesker med drømmer, håp og historier.

Dette prosjektet blir vist frem for første gang på Nordic Light International Festival of Photography 2016 i Kristiansund.

Hun har arbeidserfaring innen restaurant – og prosjektledelse i USA og Norge.  Etter flere år som hjemmeværende med to barn, bestemte Hilde seg for å bli fotograf i en alder av 47 år. Hun deltok på sin første workshop med Morten Krogvold i Vågå vinteren 2008. Det samme semesteret studerte hun History of Modern and Contemporary Art på Universitetet i Oslo.

I 2008/-09 gikk hun på Bilder Nordic School of Photography. Siden har hun deltatt på workshops med anerkjente fotografer som: Morten Krogvold, Joyce Tenneson, Robert Sannes, William Ropp, Marie Sjøvold, Hans-Olav Forsang, Damian Heinisch, og Deborah Tuberville. Mellom 2009 og 2012 var hun med på fem fellesutstillinger, og sommeren 2012 hadde hun sin første separatustilling "Skagen by the Sea" i Skagen, Danmark. Mentro for utstillingen var den anerkjente fotografen Hans Jørgen Brun.


// IN ENGLISH

Hilde Carling is the directors choice to this year's festival

Hilde Carling (b. 1961) lives in Oslo, but was born and raised in Bergen. Her fine art photography project PLEASE DO NOT DISTURB began in 2012 in Rome. Hilde is an outgoing and social person, who loves to travel and meeting new people. She is interested in social relations and in the place of individuals in our society. How do we relate to each other? How do we treat each other? Do we see each other? How strong is the significance of culture and social rank in our interaction with others?

How do we relate to people in uniform? We are living in a volatile time, and we are quick to stigmatise. Hilde has photographed people in uniform, she has photographed maids in hotels, first at work and then privately.  She has become acquainted with 45 maids in seven countries, at 18 hotels in 14 cities. Who are these people behind the uniform? Where are they from? What is their history and what are their values. Do they enjoy their job? What is their place in society? Why did they choose this profession? Did they have a choice? These are questions she tries to explore in her project.

Hilde works digitally and all images are in black and white. With one camera in her handbag, she tries to work as discreetly as possible when following the maids in the rooms. She is using existing light and is particularly concerned about that the person being photographed should have a positive experience of the situation. Hilde works quickly and intuitively. Sometimes the image is taken when the model has a short break, and the natural gesture emerges, or when the mood momentarily changes from joy to vulnerability. The images are a result of encounters with hardworking people with hopes, dreams and stories

PLEASE DO NOT DISTURB will be presented for the first time at Nordic Light International Festival of Photography 2016 in Kristiansund.  

She has work experience from restaurant- and project management in the United States and Norway. After several years as a housewife with two children, Hilde decided to become a photographer at the age of 47.  She attended her first workshop with Morten Krogvold in Vågå winter 2008. She studied History of Modern and Contemporary Art at the University of Oslo the same semester.

In 2008/-09 she attended Bilder Nordic School of Photography. Since then she has participated in workshops with renowned photographers, Morten Krogvold, Joyce Tenneson, Robert Sannes, William Ropp, Marie Sjøvold, Hans-Olav Forsang, Damian Heinisch and Deborah Tuberville. Between 2009 and 2012 she has been part of five group exhibitions and during the summer of 2012 she had her first solo exhibition Skagen by the Sea in Skagen, Denmark. The acclaimed photographer Hans Jørgen Brun was her mentor for the exhibition.

Carmen Barrantes til Nordic Light International Festival of Photography 2016

I samarbeid med Fotografihuset // Presented by Fotografihuset

Carmen "China" Barrantes (f. 1954) er en peruansk fotoreporter, som ble kjent da hun dokumenterte folkets store misnøye rundt diktaturet til Morales Bermudez på 80-tallet.

Hun er advokat og sosialforsker, noe som har hatt stor innvirkning på hennes fotografiske arbeid rundt mennesker som lever i gråsonen av loven i Peru, et sted hvor myndighetene og verden lukker øynene.

Hun har lenge arbeidet undercover for å dokumentere de grusomheter som finner sted rundt gullgravingsdistriktene i den Peruanske delen av Amazonas. Her er det totalt mangel på grunnleggende menneskerettigheter og levelige arbeidsforhold. I tillegg er det et høyt omfang av menneskehandel, der spesielt mindreårige jenter og gutter er utsatt for både vold og seksuelt misbruk på daglig basis.

Hun sier selv om denne skyggesiden i Peru:

"Livet her er ikke verdt noe og myndighetene selv ser på dette som et ”no mans land”. Her råder det ekstrem fattigdom, der lovens lange arm ikke strekker til og den økonomiske oppturen vi har sett i Peru har ikke ofret en tanke mot disse ulevelige forholdene.”


Hun jobber nå som konsulent for Terres des Hommes Suisse, en ikke-statlig organisasjon som støtter tiltak rundt fjellene i Cusco og regnskogen i Madre de Dios. De jobber hovedsaklig for å stoppe menneskehandelen i områdene, samt for å gi støtte og hjelp til ofrene som allerede har blitt utsatt for seksuelt misbruk.

Under festivalen vil Carmen gi et foredrag om hennes utrolig viktige og ikke minst, farlige arbeid.

 

// IN ENGLISH

 

Carmen “China” Barrantes (b.1954) is a Peruvian photo reporter. She is known for her photographic recordings of the people's resentment during the dictatorship of Morales Bermudez (1986). She is also a lawyer and social researcher, which has highly influenced her work on people living under terrible conditions on the border of the law, a place where the authorities and the world closes their eyes.

In the year 2014 she received an award from the Lima Journalist for her work documenting the social movement in Peru. 

In November 2015 Carmen exhibited “The Wretched of the earth” in Cuba, a photo exhibition showing the stark reality of Peruvian gold miners in the Amazon, spending six of their twelve-hour day submerged in mud under a scorching sun. The photos is from a mining camp that is remotely located, making it difficult to access without help from a local. In this part of Peru "life is not worth anything, the authorities themselves consider this the land of anyone, the people who are poor or live in extreme poverty are on the border of the law, outside the economic boom that has been growing in Peru". In order to do this kind of work and documentation Carmen had to work undercover. She was able to visit the brothel area pretending to be a bag seller and the mining camp as the imaginary aunt of a worker. Even though some of the mining is done illegally, Barrantes says that these people are not criminals killing the forest, but people seeking the opportunities they can’t get elsewhere. The boys and girls, miners and adolescent trafficking victims, are excluded from the global market and do not exercise any kind of basic, livable human rights.

Carmen now lives between Cusco and Madre Dios and is an activist of Human Rights especially for women and children. She works part time as a consultant for Terre des Hommes Suisse, a non-governmental organization that support several initiatives in the highlands of Cusco and in the rainforest of Madre de Dios. They work to prevent human trafficking and gives assistance to victims, particularly to girls victimized by sexual abuse.

During the festival Carmen will give a lecture about her very important and dangerous work.


Carmen Barrantes er presentert i samarbeid med Fotografihuset

// Folk tar bilder hele tiden. Millioner hver eneste dag. Bilder som fester hverdagen til hukommelsen og tar vare på våre kjæreste minner. Fotografiet fanger øyeblikket som ingen andre medier. Et subjektivt blikk som dokumenterer, avslører og provoserer. Det gode bildet viser oss verden slik den faktisk er. Feiring, håp og glede - men også urettferdighet, fortvilelse og nederlag. De beste bildene forandrer verden. Og noen ganger er de ganske enkelt stor kunst.

Akkurat som et kamera, har også vi mennesker et behov for å fokusere. Ta en pause fra strømmen av inntrykk, og betrakte de viktige øyeblikkene i sitt rette element. I Fotografihuset vil du få anledning til å bli berørt av fotografier som er sterke nok til å sette varige spor. Vi skal utforske blikkets fortellinger, og dele kunnskap og inspirasjon slik at de som besøker oss kan skape nye fortellinger.

-Fotografihuset skal være en verdensarena for fotografiet. Utstillingene skal overraske og underholde, provosere og være til ettertanke. Vi skal tilby publikum det ypperste av fotografisk kunst. 
Fotografihuset skal være et spennende og lærerikt opplevelsessenter, spesielt for barn og unge. Vi inviterer alle til et digitalt opplevelsessenter hvor de kan delta og lære mer om fotografiets hemmeligheter. Fotografihuset skal være en pulserende møteplass i en levende by. Huset skal fylles av aktiviteter fra morgen til kveld. Vi skal lære og dele gjennom workshops, foredrag og debatter. Kafé, restaurant og åpne rom vil bidra til et uformelt og sosialt samlingssted. Fotografihuset vil etablere gode samarbeidspartnere som Nordic Light, Saga/Nord Photography etc.