Pär Bäckstrand

utstilling

foredrag

portfolio

Pär Bäckstrand begynte å fotografere i 1995 og er i dag en etterspurt fotograf i Sverige.

- Å være fotograf? Ah vet da fan, det er vel ikke en jobb, det er jo alltid gøy!

På spørsmål om hvordan det er å være fotograf er ikke svaret helt klart. Eller kanskje er det nettopp det, det er bare så enkelt. Pär Bäckstrand synes det er gøy å være fotograf. Dritkult, enkelt og greit. Og så får man utløp for fantasien sin.

I 2010 er Pär Bäckstrand 42 år og har vært fotograf på fulltid siden 2001. Bakgrunnen hans er en ganske annen. Før han beveget seg inn i den kreative bildeverden, var han gulvlegger i 8 år. Da samboeren hans kom inn på Beckland, den viktigste skolen for web- og grafisk design i Sverige, ble han tvunet til å revurdere sin egen situasjon. Han hadde alltid likt fotografering, så hvorfor ikke prøve å satse litt? I motsetning til sine medelever hadde han ingen forkunnskaper og var nødt til å tilbringe 7 dager i uka på skolen for å lære mest mulig. Da han var ferdig gikk han over til å være fotoassistent. Etter fire - fem år var det enten tid for for å slutte eller tid for å begynne. Altså begynne på ordentlig, sånn for seg selv. Han gjorde alle jobbene han kom over, inkludert matfotografering.

Stilmessig har Pär Bäckstrand et ganske klart språk. En grå eller blå, dramatisk himmel går igjen, og ofte, uten at det er bevisst, er hans objekter menn. Dermed har bildene generelt en maskulinitet over seg. Objektene fremstilles gjerne som sterke og uavhengige protagonister. Ifølge fotografen selv er det avfotograferte kjønn en tilfeldighet og han skulle gjerne fotografert flere kvinner. Dessverre er det slik at de fleste redaksjonelle jobbene han gjør er portretter som handler om menn.

Den fotografiske inspirasjonen kommer fra Bäckstrand sin kone, men først og fremst fra bøker og filmer. Han etterstreber et filmatisk språk ved å senke himmelen og bruker mye mettede farger. Hvert bilde bør være unikt og ikke ligne på noen andre. Aller helst bør fotografen klare å sette objektet i en situasjon der han eller hun ikke har vært i før, men som har høy relevans for fotografiets historie. Som for eksempel da Pär Bäckstrand skulle fotografere K-G Bergström, en svensk TV-anker. Etter en telefonsamtale kom det frem at Bergström var opptatt av tennis. Slik ble det at de tok bildene på en tennisbane.