

Bruce Davidson
Et av festivalens trekkplastre er at man kan treffe sine fotografiske helter ansikt til ansikt; det være seg etter et foredrag, ved boksigneringer, på gata, i kunstnerens galleri eller på puben.
«Meet the legend» er slagordet som preger plakater over hele Nordmørsbyen, og Nordic Light holder sine løfter. Hvert år får Kristiansund besøk av fotografer som vi kanskje bare har mulighet til å treffe en eneste gang i levende live.
Bruce Davidson er en av disse legendene. Han har siden 50-60 tallet dominert sjangeren klassisk dokumentarfotografi. Bildene hans har vi sett gang på gang, men kanskje ikke vært klar over kunstneren bak kameraet.
- Vi nikker gjenkjennende over bildene og hele formspråket. Dette er verdenskjente fotografier, sier Morten Krogvold, kunstnerisk leder i Nordic Light. Bruce Davidson er utvilsomt en av de mest innflytelsesrike og betydningsfulle fotografene i vår tid, og det er en ære å endelig få gleden av hans selskap under festivalen.
Bruce Davidsons forkjærlighet for fotografiet startet allerede i 7 års alderen da han fikk sitt eget kamera. Dette brukte han til å fotografere nabolaget sitt i forstaden Oak Park, Illinois. - De fleste gutter på min alder hadde en hund, sier han og ler. Jeg hadde et kamera.
Han fikk overtalt moren til å lage et eget mørkerom til seg i kjelleren, og veien videre som fotograf syntes som den mest naturlige i hele verden.
Som 16 åring vant han førsteprisen i Kodak National High School Competition, og før han visste ordet av det befant han seg på gatene i Chicago for å fotografere city life. Han fortsatte videre skolegang på The Rochester Institute of Technology og Yale University. Militærtjenesten gjorde han unna i Paris, hvor han også ble introdusert for Henri Cartier-Bresson.
Etter militærforpliktelsene i 1957 arbeidet han som frilans fotograf for magasinet Life, og allerede i 1959 ble han opptatt som fullverdig medlem av det prestisjetunge fotobyrået Magnum.
Davidsons mest kjente arbeider er fra 1958-1965. Vi snakker om legendariske fotoreportasjer som «The Dwarf», «Brooklyn Gang» og «The Civil Rights Movement». Senere kom dessuten «East 100th Street» og «Central Park and Subway” og nylig har han utgitt en kjempebok med tre bøker i én med hele livsverket sitt.
Davidsons fotografier kjennetegnes av imponerende bruk av lys og skygge for å skildre følelser. Han er en av gigantene i sjangeren dokumentarfotografi, et stort forbilde for mange fotografer, og et ikon som ble etterlignet på 70-, 80- og 90-tallet i Skandinavia. Men, han gir Cartier-Bresson æren for at han valgte å satse på dokumentarfotografering fremfor noe annet.
Stjernefotografen har en portfolio som er enestående og imponerende. Likevel fremstår han ydmyk. Bruce Davidson har vært på rett plass til rett tid, han så motivene og fanget dem. – Jeg er bare en humanist, sier Davidson. Jeg bare fotograferer de menneskelige tilstandene slik jeg oppfatter dem. Det kan være alvorlige hendelser. Ironiske eller komiske. Eller politiske. Nesten alt vi gjør i livet er relatert til politikk, eller hva?

1933, USA