Gilbert Garcin
Av og til kommer vi over fotografiske mesterverk som er så fascinerende at vi bare blir sittende og måpe. Slik oppleves det å bli eksponert for Gilbert Garcins fotografier for første gang. Absurde, fiktive, merkelige, fabelaktige, ekstraordinære og unike er ord som kjennetegner hans kunstverk.
Komposisjonen synes tilsynelatende enkel, og du tenker irritert på hvorfor du ikke selv har tenkt på disse motivene. Garcin har funnet inspirasjon hos stumfilmkomikere og ikke minst fra pantomimekunstneren, manusforfatteren og filmregissøren Jacques Tati, samt Alfred Hitchcock.
Det ligger en merkelig form av skrekk og gru i bildene, iblandet en stor porsjon humor, surrealisme og filosofiske betraktninger. Han har klart å få til dette uttrykket som virkelig referer til de store surrealistene med et veldig filmatisk formspråk.
Her er metaforer og symbolikk i massevis, og det er lett å tenke seg Garcins bilder inn i filmhistorien. Vi som tilskuere får noen sekunder av virkelighetsflukt, et befriende avbrekk fra hverdagen, når vi lar oss bli dratt inn i det surrealistiske landskapet. Tid og sted er uinteressant i denne fantasiverdenen hvor humoristiske undertoner dominerer.
Det utrolige er at Garcin først i en alder av 65 begynte å fotografere for alvor. Frem til da hadde han tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv med å administrere en lampefabrikk i Marseilles. På et tidspunkt bestemte han seg for å ta opp sin gamle hobby. I en fotokonkurranse vant han førstepremien som var en ukes lang workshop i regi av fotofestivalen i Arles med kursholder Pascal Dolemieux. Dette ble starten på en ny og brilliant epoke for Gilbert Garcin, som umiddelbart pensjonerte seg fra fabrikkjobben.
Nå er han en spreking på 82 år, med en utrolig karriere, og det er en glede å få ham til Nordic Light, som den høyt respekterte stjernen han nå er. Dette viser, igjen, at det aldri er for sent å begynne med noe man brenner for. Garcin utarbeider alle fotografiene hjemme på kjøkkenbordet. Med papir, saks, hyssing, blekk, leire, lim, Meccano byggesett og små rekvisitter skaper han lekende lett sitt eget lille innendørs teater. Og, fyren på bildene? Ja, de er oftest ham selv i ulike positurer. Og kloningen. Eller kona Monique.
Et par enkle lamper utgjør lyssettingen, og photoshopping er et fremmedord. Garcin har sansen for å gjøre det så enkelt og billig som mulig. Men, han er uhyre kresen på det endelige resultatet. Kun ett bilde blir valgt ut til slutt. Eller ingen. For som han selv filosofisk erkjenner, av og til er det bare slik at en ide ikke funker.
Men, han har i løpet av de siste 15 årene bygd opp en imponerende samling av over 300 mesterverk som alle reiser en rekke universelle spørsmål om betydningen av menneskets eksistens.
Gilbert Garcin er en inspirasjon for alle. Han har utgitt fire bøker, arbeidet hans er stilt ut i hopetall verden over og fotografiene har havnet i prestisjetunge private og offentlige samlinger.
1929, Frankrike