Dawid
Björn Dawidsson går under kunstnernavnet Dawid og studerte foto på Christer Strömholms anerkjente fotoskole i Stockholm og Grafisk Design på Beckham’s School of Art. I løpet av 70- og 80-tallet ble Dawid omtalt som en av de viktigste skikkelsene i den svenske fotobevegelsen.
Den svenske kunstskribenten Lars Ericsson skrev engang: ”Vi måste anstränga oss en smula om vi vill få ut något mer av Dawids bilder än deras yta; och, vilket är det svåraste av allt, vi måste också kunna ifrågasätta oss själva, vår till synes självklara ordning och våra nedärvda hierarkier”. Å kategorisere Dawid som kunstner er som å putte en oppblåst ballong i en liten, firkantet boks. Han jobber med en rekke forskjellige medier; fra manipulert fotopapir til penn på papir. Ved flere anledninger har han opphevet grensen mellom fotografi og maleri og satt realismen og fotografiets tilstedeværelse på prøve. Motivene hans er ofte abstrakte og berører gjentatte ganger temaet fotografi som kunst eller som representerende medium. Igjen og igjen opplever man en motarbeidelse i arbeidet hans: han strider mot den fotografiske forførelsen og mot en direkte kommunikasjon. Dawid bruker åpenbare elementer fra hverdagen og tvinger betrakteren til å tilegne seg sin egen måte å se på, til å oppdage det vakre i det banale. Uten å være konvensjonell, tar han for seg det enkle for å bringe det kompliserte på bane. Boken ”ROST” som kom ut i 1983, er sett på som hans stilsignatur
Gjennom sin karriere har Dawid vunnet en rekke priser og stipender. Han har stilt ut på noen av verdens viktigste museum og gallerier og har sine verk i store private og offentlige kunstsamlinger.
Et bildemenneske har jeg alltid vært
Jeg startet å fotografere da jeg var rundt 20 år. Innen det var jeg dyktig til å tegne, selv om jeg var nokså ung og underutviklet. Jeg hadde en kamerat som fotograferte og så ble det til at jeg også prøvde. På den tiden var det ganske uvanlig å fotografere, mens i dag gjør jo alle det. Jeg maler fortsatt, men det er fotografiet som står meg nærmest. Kanskje finnes det et spor av hånden i fotografiet? For meg er foto fritt og kreativt og jeg har brukt mange fotografiske teknikker og materiale, men ikke alltid kameraer.
For Nordic Light har jeg valgt å velge ut et typisk verk fra omtrent hver serie jeg har gjort. Det er totalt trettitre bilder. Intensjonen er å gi et bredt og sjenerøst inntrykk av min produksjon. De eldste bildene er fra 70-tallet og de siste er produsert i fjor og faktisk bare vist fram i Stockholm mars 2010, i tre ulike gallerier på samme tid. Ved å se bildene mine på Nordic Light kan man følge min fotografiske utvikling fra svarthvitt gatefotografier tatt med småbildekamera, til kontaktkopierte storformat fotografier, til de seneste bildene som er fotografert i farger med digital teknikk. Man kan også se fotografiets generelle utvikling: fra svart hvitt til farge, fra analogt til digitalt.
Dagene mine består av å gå til studio tidlig om morgenen og arbeide til dagen er slutt. Jeg ser, tar fram kameraet og noe oppstår. Det er en relativ prosess og ganske så tilfeldig hvordan verkene mine oppstår. Jeg er ikke teoretisk og har ingen formell utdannelse- jeg kaller meg selv for en autodidakt. Jeg har undervist selv, men av egen skolegang gikk jeg ett av tre år på skolen til Christer Strömholm og ett av tre år på Beckham.
Jeg lar meg ikke riktig fanges
Når jeg underviser og vi ser på bilder av foreksempel Robert Frank, sier elevene at bildene hans ikke er noe spesielle. Men man må lese bildene i sin tid. Alt som kom senere var influert av han, han var revolusjonær. Alt man gjøre er gjort allerede og om man låner av andre, skal man betale en rente. Altså skal man gjøre bedre enn den man låner av. Jeg forsøker å gå min egen vei.
ROST var en serie bilder med ett förhållningssätt som ingen systematiskt använt i konstsammanhang .
I Sverige har jeg blitt beskrevet som den første postmodernisten. I boken ROST brukte jeg light table, en teknikk få hadde brukt før. Rent filosofisk har det mange konsekvenser, fordi man mister all form for materialitet og relasjoner. Jeg er en litt gammeldags romantiker som tror det er bra å vite lite om hva de andre holder på med. I dag er det et større problem at kunstnere vet hva andre gjør og så gjør de hva andre gjør. Vi har oversikt over andres produksjon. Jeg forsøker å holde meg ren og foretrekker heller å leve litt isolert.
PRIS: NOK 225
HVOR: Caroline Kino og Konferansesenter
NÅR: Onsdag 28. april kl. 1030
Født i 1949 i Sverige
Samlinger(utvalg): Absolut Art Collection, Bank of Luxembourg. Bonnier Collection, Stockholm, Camera Obscura Collection, Stockholm, Centro Cultural Arte Contemporaneo, Mexico City, Dorint Collection, Brussells, Helsingborgs Museum, Helsingborg, Moderna Museet, Stockholm, Museet for samtidskunst, Oslo, Nyky taiteen museo, Helsinki, Rogaland Kunstmuseum, Stavanger, Statens Konstråd, Stockholm, Statens Konstråd, Malmö, The Hasselblad Collection, Göteborg, Upplands Konstmuseum, Uppsala.
Priser: 2004: Bildkonstnärfondens Stora Stipendium. 2001: Nominated for The Citigroup Private Bank Photography Prize. 1994: Konstnärsnämnden, Stockholm. 1992: Nominated for the ICP Infinity Award, New York. 1991: Edstrandska Stiftelsen, Malmö. 1988: Nocturne Kulturpris, Stockholm. 1988: Sveriges Författarfond. 1982: Konstnärnämnden, Stockholm. 1980: Sveriges Författarfond, Stockholm. 1979: Konstnärnämnden, Stockholm.
Gruppe utstillinger (utvalg): “Christer Strömholms Fotoschule”, Willy Brandt Haus, Berlin. “Networking”, P-House, Tokyo. “Stranger Than Paradise”, ICP, New York (travelling exh). “Pod ostona nieba”, Centrum Szuki Wspótczesnej Patac Ujazdowski, Warzaw.
Monografier (selected): Östlind, Niclas. VERKLIGEN?!, Arena, Värnamo 2009: 96 pp. (32 ill.), Castenfors, Mårten. HYBRIS/HUBRIS. Liljevalchs Konsthall, Stockholm 2008: (166 illus.). DAWID. Galerie 213, Paris 1999: 36 pp. (31 ill.).
www.dawid.nu