Elliott Erwitt
Elliott Erwitt er en av de mest respekterte fotografene i en generasjon med navn som Robert Frank, Diane Arbus og Lee Freelander. Han har vært medlem i Magnum Photos siden 50-tallet og har publisert en rekke fotobøker, laget en flere dokumentarfilmer, for ikke å glemme at hans bilder til stadig er utstilt ved flere av verdens viktigste bildescener.
Elliot Erwitt er født i Frankrike av russiske foreldre, men levde sine 10 første år i Italia, før familien hans flyktet fra Mussolinis regime til USA. Mens Erwitt fullførte High School jobbet han i et kommersielt mørkerom hvor han kopierte signerte bilder av kjendiser. Han var del av den amerikanske hæren i 1951 mens han samtidig fotograferte for å etablere seg som profesjonell fotograf. På en av hans mange reiser møtte han Edward Steichen, Robert Capa og Roy Stryker, sentrale skikkelser fra en fotografisk generasjon prior Erwitt. De tre ble på hver sin måte fascinert av Erwitt sitt uttrykk og tok på seg rollen som hans fotografiske mentor eller rådgiver. I 9153, da den ungen fotografen var ferdig med den militære tjenestegjøringen, ble han invitert av Robert Capa til å bli medlem i Magum Photos, tidenes viktigste og mest anerkjente fotobyrå. Den dag i dag er han enda et aktivt og sentralt medlem som fortsetter å styrke byråets portofolie.
“Some people think I’m dead cause I’ve been around for so long”
Til tross for sin godt voksne alder tar fotografen nye bilder og jobber mot flere bokutgivelser. I en verden hvor det meste skal kunne beskrives, er han karakterisert som gatefotograf. Selv ønsker han ikke å kalle seg noe som helst.
”I wouldnt call myself anything. I don’t wake up in the morning and think I’m going to be funny or anything like that”.
Det nærmeste han kommer av definisjon er håndverker, en av de som arbeider på den ”gamle” måten: en Leica, en film, et ønske om å ta fine bilder og få ønsker om å underholde eller overraske noen. Man kan kanskje si at bildene hans viser en noe søtere virkelighet enn hva flere av hans kollegaer i samme fotobyrå, Magnum Photos, viser, men bildene hans har ofte et underliggende budskap. Han vil vise en ”rett rundt hjørnet”-virkelighet i form av snap-shots. Selv om han flere intervjuer har uttrykket en motstand om å formidle et politisk budskap, har flere av bildene hans i ettertid stått igjen som svart på hvitt bevis på hverdagslige, politiske situasjoner. For eksempel hans ikoniske bilde av en mørkhudet mann som må drikke av den slitte vannfonten for fargede, eller bildet av en røykende Kennedy full av tro på framtiden og tre år senere en ulykkelig Jacqueline ved Kennedys kiste dekket av striper og stjerner.
Erwitt er heller ikke særlig overveldet av å ha fotografert sentrale skikkelser i verdenshistorien eller en av tidenes sexsymboler, Marilyn Monroe. For fotografen er en vaskehjelp og en kjendis av samme ulla. Det viktigste er å se hva som er foran seg og å ta bildet.
”It is all there”
Hunder er et favorittobjekt for fotografen. Han har produsert en rekke fotobøker som kun tar for seg hunder. “Why not? Dogs are expressive; they are everywhere; they are sympathetic. And they don’t ask for prints.”
Karakterisk for gatefotografiet er snap-shot, det forgjengelige øyeblikket fanget av et observant øye. Bildene til Elliot Erwitt ser alt annet enn tilfeldige ut. De er til det ytterste velkomponerte og han briljerer i kunsten å fange øyeblikkets hete. Han er kjent for å bjeffe til hunder og for å blåse i sykkelhornet for å få oppmerksomheten til en forbipasserende eller en tilfeldig på benken. Da han i et intervju ble spurt hvordan han jobber var svaret: “You put the film in your camera.”
HVOR: Caroline Kino og Konferansesenter
NÅR: Lørdag 1. mai kl. 1430
Født i 1923 i Frankrike
Utdannelse
1949: Starten på en proffesjonell karriere som fotograf i Italia og Frankrike.
1951: US Army. 1953: Ble medlem av Magnum Photos AS.
1968: Ble president av Magnum Photos AS for tre år. er fremdeles aktiv i Magnum. , Har utgitt flere bøker, jounalistiske essays. Illustrasjoner og annonser har blitt brukt i publikasjoner over hele verden for mer enn 40 år.
Film og dokumentar
1971: Beauty knows no pain.
1973: Red, white and blue grass.
1977: The glass makers of Herat.
1980s: Produsert 17 komedie- og staire programmer for Home Box TV.
Fra 1990-idag: over 20 fotografiske bøker er utgitt og Erwitt er presentert i blant annet: MoMA New York, Chicago Art Institute, Smithsonian Institution Washington D.C., MoMA Paris, Kunsthaus Zurich, Rein Sofia Museum Madrid, Barbican London, Royal Photographic Society Bath, Museum of Art of New South Wales Sydney, Spazio Oberdan Milan, various Asian venues, Palazzo Braschi Museo de Roma.
Private gallerier rundt i verden selger Erwitts "silver print", "fine art" fotografier.
Siste utstilling med separatutstilling: New York, Los Angeles, San Francisco, Portland.
www.elliotterwitt.com